04 desember, 2017

20.06.2016. Drømmer.




Det er så merkelig hvordan drømmer kan ligge i dvale i nesten ti år. Hvem tok de bort? Hvem passet på de alle årene jeg var en fange? Min egen fange. Fikk jeg ikke lov til å ha drømmer? Var jeg ikke et menneske? Eller var jeg bare en usynlig skygge på en blek og slitt vegg? De kunne gå og komme som de ville. Det var tross alt ikke deres strid. Det var ikke dem som kjente på mine følelser. Selv om om de kunne rasere dem med ukloke valg av ord.


Jeg sitter i framsetet i bussen. Øynene mine følger nøye og oppslukt med ut vinduet til venstre. Solen varmer kinnet mitt gjennom bussruta. Jeg liker solbrillene mine med gulbrune glass. Alt blir litt ekstra eventyraktig gjnnom dem. Lyset. Det blir så drømmende. Jentene skravler bake i bussen. Dirigenten vår og reiselederne sitter foran. Veien blir smalere og smalere. Det ser akkurat likt ut som på en film jeg har sett. Jeg er ikke helt sikker på hvilken. Men det føles som om jeg har vært her før. Kanskje i et tidligere liv. Jeg er ikke sikker på om jeg tror på sånt. Likevel er tanken fin akkurat nå. Å tro på noe er vanskelig. Særlig å tro på meg selv. Kanskje aller vanskeligst er det å tro på at ting kan gå bra. Jeg blunker med venstre øye og vrir ukomfortabelt på fingrene. Men det går ikke lang tid før tanketrollet forsvinner og oppmerksomheten min trekkes mot veien bussen kjører på. Trærne kaster dansende sol og skyggeflekker ned på asfalten. Er det virkelig sant at jeg er her? Dette er et eventyr og jeg bor i dette eventyret akkurat nå. Blikket mitt låses fast i noe langt der inne i skogen til venstre for bussen. Det er en alveskog. Et gammelt sprukkent lysthus i stein. Naturen har tatt det til seg. Det er overgrodd av blader og røtter og mose. Jeg vet ikke om de andre ser det. Men jeg ser det. Og nå er jeg sikker. Dette er et eventyr, og jeg vil aldri mer tilbake til det vanlige. Det vanlige og grå. Kjølige og utrygge. Der er jeg ingen. Der finnes ikke drømmene mine. Der finnes bare den jeg har vært de ni siste årene. Jeg vil ikke være der. Jeg vil være her. På vei til slottet Sanssouci i Potsdam. Jeg vil være i Berlin.

05 august, 2013

På telttur med åtte føtter

Fredag til lørdag var jeg og ei venninne på telttur. Vi vandret opp mot fjellet med bagasjen på ryggen, og på hesteryggen. En hest og to luringer satte nesa mot leirplassen vi hadde sett oss ut. Bare ikke elgen kom til å finne oss så kom dette til å bli bra!




























Solo super var helt nødt til å være med meg! En lilla og en rosa sokk også... Vi greide få opp teltet nesten uten å plages. Var litt godt å kjenne at jeg fikk brukt litt av det jeg lærte på leir på Valnesfjord helsesportsenter for bare noen uker tilbake. Og jeg MÅ bare si det en gang til! Jeg savner VHSS!!






























Jeg var passe nervøs for at elgen skulle melde sin ankomst i løpet av natta... Men vi våknet opp til lyden av- ikke fugler nei, men fluer! Og til Hesten som tiltet rundt teltet og laget små lyder. Dette ga egentlig mersmak. Fikk lyst på flere teltturer. Det gikk egentlig veldig bra synes jeg!

Jeg glemte teskjeer, så vi måtte improvisere med yoghurten... Vi kunne fisket i vannet, men vi tok heller fisken med oss hjemmefra.. Vi er da ikke så fjellvante ennå..Jeg hadde håpet å kunne se stjerner på himmelen i skumringen, men det var litt overskyet om natten, men fin kveldsstemning var det i alle fall. Jeg håper det blir flere teltturer!






















































01 juni, 2013

Et sted starter minnene






































I går kveld kom jeg hjem. Jeg kjenner at jeg er sliten, men på en god måte. Etter fire dager på litteraturfestival i Lillehammer er det en del inntrykk å samle sammen i hodet. Det har vært mange nye ting å hive seg med på, bli litt kjent med andre skrivesjeler og høre på opplesinger og foredrag.  Byvandring og museumstur har jeg også fått smake litt på ;)
Hvis noen lurer på hvilken forbindelse jeg var der i, så ga jeg ut en diktsamling i november 2012, på Margbok forlag i Tromsø.

Fler dager i uka sitter jeg hjemme og skriver, enkelte ganger glemmer jeg av å gjøre alle mulige andre tinger og tanger som skal gjøres her hjemme.

Hvis noen har lyst å ta en nærmere titt på diktsamlinga så finner dere den på Margbok sin nettside. Der kan den også bestilles. Den er også å få tak i på bokhandlere og nettbokhandlere som bokkilden og haugenbok.

27 mars, 2013

Bokanmeldelse og åtte timer...

I dag fikk jeg lese den første bokomtalen av boka mi. Jeg var selvsagt nervøs da jeg åpnet postkassa og jeg gjenkjente pakken som lå der. Det er vel alltid skummelt med slike anmeldelser. Tror jeg. Men jeg kunne puste lettet ut etter hvert som jeg leste. Jeg synes det var en ganske grundig anmeldelse, og det er jeg fornøyd med.






























I dag startet dagen og hodet mitt litt nedsnødd og tåkete, men det rettet på seg, etter en tur ut i frisk luft. Foresten... Søndag slo jeg rekorden min på antall timer tilbragt på pianokrakken... Jeg har tidligere sittet omtrent fastlåst på pianokrakken med hendene på tangentene, og blikket på notene i sju timer i strekk, avbrutt av dopause og små avbrekk for å svare på sms... Søndag ble det ingen kortere økt.. Jeg var nærmere limt fast til pianokrakken i åtte timer... Det som kom ut av disse åtte timene, var en litt støl rygg og nakke, samt litt vonde fingerledd, men også greide jeg å lære meg sangen jeg lenge har ønsket å lære:
Drei Haselnüsse für Aschenbrödel eller Tre nøtter til Askepott :)

Så med andre ord... Nå kan julen bare komme..? ehmmm...





































22 desember, 2012

Desemberlys


I dag har jeg og pappa vært på en liten fototur.
Så her kommer noen bilder...
 
 


 





 

 



 

05 desember, 2012

Rart, fint, merkelig, fint, skummelt og fint

Ja det var rart, og merkelig, og skummelt, men også fint. Jeg er takknemlig for alle som kom. Det var en spesiell følelse at mange av de som har hjulpet meg på flere måter til ulike tidspunkt i livet mitt var samlet i samme lokale. Samtidig. Sammen. Det var spesielt for meg. Og jeg skulle ønske jeg kunne prate mye mer med hver og en av dere! Jeg har dere i tankene veldig ofte, selv om det er lengesiden. Og noen dro kjensel på de grønne bollene på bordet. Smilte litt, kanskje grøsset litt... hihi... Jeg var veldig nervøs til å begynne med, også litt under opplesninga, men ifølge de andre vistes det ikke. Men jeg skalv i den ene tommelen min mens jeg leste!

Nå er det kveld og det er rolig i leiligheta mi. Bernhard ligger i godstolen. Jeg sitter og surrer og tygger på inntrykkene fra denne ettermiddagen og lurer på om John Blund finner meg i natt eller om han sitter og tygger på en grønn bolle... Kanskje jeg kan lage litt kakao til han, eller en kopp sterk kaffe!


 

21 november, 2012

Merkelig

Jeg åpnet postkassa. En pakke lå inni. Jeg rev opp papiret på pakken, og inni  lå det to bøker. Jeg ble stående å se på bøkene. Mamma tok den ene fram, og begynte å bla i den. Hun tok den med seg i stua, satte seg ned og leste i den. Kommenterte og snakket underveis. Jeg gikk rundt og bar på boka. La den fra meg. Strøk på omslaget. La den fra meg igjen. For så å plukke den opp igjen og kikke på den. Men jeg åpnet den ikke.

Jeg la boken på nattbordet. Så la jeg meg ned for å prøve å få sove. Etter hvert fikk jeg sove, men våknet i 03-tiden. Sovnet igjen, men våknet klokken 04:30.. Midt i mørkeste natta, reiste jeg meg opp og fomlet etter lyset. Så satte jeg meg opp og begynte å lese gjennom boka...

En merkelig følelse å holde boka i handa for første gang. Jeg turte ikke helt å åpne den og lese i den. Uten at jeg vet hvorfor. Jeg bare måtte vente av en eller annen grunn.. Til midt på natta! Haha.. Nå har jeg fått merket av noen dikt som jeg kan tenke meg å lese i Tromsø. Blir spennende og ganske skummelt.

13 november, 2012

Et sted starter minnene





































Det føles uvirkelig. Jeg tror ikke helt på det enda... Om ei uke er boka å finne til salgs i hyllene. Her er omslaget. Har tatt bildet selv, med selvutløser på kameraet. Jeg har jobbet lenge og mye med denne prossessen. Fra å velge ut diktene, jobbe sammen med forlaget og sitte med redigeringen. Timevis med jobbing er bak meg nå. Nå er resultatet snart i hendene mine. Jeg er spent! Som en liten unge på julaften. Hvis du vil se profilen min og lese mer om boka, eller kjøpe den, kan du gå inn her

08 november, 2012

Kunstnertørke...

Jeg våkner opp om natten. Halsen er tørr, Munnen og tunga er tørr. Jeg må ha noe å drikke fort! Jeg kaver i senga for å få av meg den syv kilo tunge kuledyna, og så fyker jeg inn på kjøkkenet. Slik fortsetter jeg natten. Opp klokken 01.. opp klokken 03:15 og klokken 06... Ikke nok med at jeg er tørst om natten, men jeg sover dårlig også. Men nok om min dårlige søvnkvalitet. Det er ikke bare halsen min som tørker inn. Kreativiteten min har også tørket inn. Den er nærmere bestemt skrumpet inn i det siste. Jeg har ikke hatt inspirasjon til verken å lese blogger, skrive blogg, lage kort, male, tegne, eller skrive. Jeg har lest bittelitt i ei bok. Så har jeg spilt litt piano. Og det var det!

Jeg må prøve å grave fram denne kreativiteten som alle rundt meg snakker så pent om. Så hvor skal jeg begynne? Jeg kan begynne i en skuff! Så jeg drar fram den øverste skuffen i oldemorkommoden.. Men der var det bare støv. Jeg åpner skapdøra på lintøyskapet, men før jeg kommer så langt at jeg kommer meg inn i skapet blir jeg skremt av alt rotet. Så jeg lukker døra. Jeg får en ny idé. Kanskje kreativiteten min ligger begravd inne i klesskapet mitt! Så jeg setter igang et angrep mot alle hyllene. Begynner å grave meg innover i klærne... Etterpå ligger bukser og gensere strødd utover gulvet og jeg sitter motløs på en krakk og vil ikke løfte så mye som en finger for å rydde opp i kaoset jeg har satt igang. Katten kommer inn på soverommet, og jeg spør den om den har sett kreativiteten min, eller om den har flyttet ut for godt?

Jeg tenker at jeg ikke kan tvinge meg ned på en stol med saksa i handa. Klipp i dette papiret! Tegn en sau! Eller tvinge fram ordene og forme de til et nytt dikt. Det kommer vel når det kommer. Jeg har kunstnertørke nå og det har jeg hatt en lengre periode. Kanskje fordi ting er ekstra vanskelig for tiden. Men noen ganger har jeg skrevet flest dikt når ting har vært vanskelig. Men ikke akkurat nå. Så jeg sier bare tiddelibom og godt sparkfør! Kreativiteten lenge leve! Hvor den nå enn har gjemt seg??

28 august, 2012

Min lille hemmelighet

Nå har jeg bestemt meg for å dele en liten sak her på bloggen. Den lille hemmeligheten min som jeg så vidt har nevnt tidligere...

For noen måneder siden sendte jeg en liten mail til noen. Med spørsmål om de ville lese noe av det jeg hadde skrevet. Om de ville lese noen av diktene mine. Jeg sendte mail til et forlag i Tromsø. Jeg aner egentlig ikke hva som foregikk i hodet mitt i det jeg skrev mailen... Kanskje jeg var litt modig i noen minutter.. Men bra var det i alle fall at jeg gjordet det.. Jeg fikk til svar at de gjerne ville lese diktene mine og at jeg måtte sende inn ca 30 dikt.. Vel, jeg kunne ikke akkurat gi meg der, og si at, nei nei dere får bare fem dikt! Så jeg måtte bare begynne å plukke ut..

Ukene gikk... Jeg hadde bare forventet å få til svar "Ja dette så fint ut, lykke til videre!"
Men svaret jeg fikk blåste meg av stolen, fikk meg til å hoppe rundt i stua uten å vite hva jeg skulle si eller i hvilken retning jeg skulle hoppe i! Margbok forlag ville jobbe videre med diktene mine. Og i oktober kommer min første diktsamling ut.

Dette er rart synes jeg. Jeg har ikke vent meg til tanken ennå. Fordi gjennom hele barne, ungdomskolen og videregående og noen år etter videregående hadde jeg skrivesperre. Jeg strøk på norskeksamen to ganger, og jeg fikk dårlige karakterer på innleveringer, prøver og stiler. Jeg kunne rett og slett ikke skrive. Kunne sitte i fire timer og knote med fire linjer på arket! Jeg syntes det var vanskelig å snakke om følelser. Det er noe jeg måtte lære meg å bli bedre på etterhvert. Og det er noe jeg har lært meg de siste årene. Jeg har lært å både skrive og å snakke om følelser.